|
Retoriske grep
Når vi skal påvirke eller overbevise en leser, tar vi i bruk det vi kaller retoriske grep. Vi diskuterer og uttrykker vår mening om saken gjennom påstander og argumenter. En påstand er et utsagn, der vi mener noe som både kan være sant og usant: "Dagens ungdom er late og driver bare dank!" For å overbevise andre om at vi har rett i påstanden vår, må vi argumentere ved å underbygge påstanden. Dette gjør vi på ulike måter, og på denne siden deler vi argumentene inn i disse gruppene: Ekspertargument: Dette argumentet viser til noen som har høy troverdighet. For eksempel forskning ,en professor eller en annen ekspert på området. Hvis leseren har kjennskap eller tillit til eksperten, vil slike argumenter ha sterk overbevisende kraft. Eks: Forskning viser at gutter leser mye mindre enn jenter. Fakta-argument: Dette argumentet ligner på ekspert argumentet og det viser til vedtatte fakta, argumentet kan altså kontrolleres ved å sjekke kilden. Eks: Mens over 80 prosent av elevene som begynte på studieforberedende har gjennomført med full kompetanse etter fem år, gjelder dette for rundt 55 prosent av elevene som begynte på yrkesfag. (Regjeringen.no) Flertallsargument: Dette argumentet viser til hva alle, eller mange mener. Eks: Mange mener barn og unge bruker altfor mye tid foran skjermen og at dette gjør at de ikke er like fysisk aktive som før. Fornuftsargument: Dette argumentet viser til "sunn fornuft". Det som hevdes trenger ikke nødvendigvis å være sant, men viser til hva skriveren selv mener som saken som diskuteres. Eks: All fornuft tilsier at ungdommer blir usosiale av å bruke så mye tid foran dataskjermen. Parallellargument: Dette argumentet viser til lignende tilfeller, men argumentet trenger ikke være troverdig og må undersøkes nærmere. Eks: Siden det har vært så mange ulykker med fyrverkeri, er det bestemt å nedlegge forbud mot privat bruk av fyrverkeri. Kilde: Ressurshefte om argumenterende skriving, 2014, Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad, Skrivesenteret |